Historien bak stallampen
Stallampen eller stallykten kom i forbindelse med elektrifiseringen av Norge på begynnelsen av 1900-tallet. En stallampe forbindes ofte med at de ble satt i uthuset eller i stallen, derav ordet stallampe. Nå er det jo sånn at de i mange tilfeller har blitt erstattet av andre, mer moderne lamper på bolighus i nyere tid, mens de har blitt værende på stallen og i uthuset. Det er her navnet kommer fra. Drar man ut på landet og ser på gamle hus som ikke er restaurert, er det et vanlig syn å se en stallykt på boligens gavl cirka 1 meter under mønet. Der henger stallampen med en hjørnekloss, vanligvis i treverk malt i samme farge som festet. Plasseringen av festet var vanligvis gjennomtenkt for at lampen skulle lyse opp så mye som mulig, da det gjaldt å være forsiktig med strømforbruket.
Kulturlampans stallampe
Våre stallykter har form inspirert av århundreskiftet. Vi tilbyr våre kunder en mengde varianter med ulike bøyninger på lyktens rør, for å passe ulike behov. Stallykten i dag drives av en LED-lampe med lav watt-verdi. Den vi tilbyr har 2,3 watt. Cirka 17 lysdioder inngår i en tradisjonell 40-watts lampe i dag.
Materiale på stallampen
Vi tilbyr klassiske stallykter i støpejern med emaljert skjerm. Vi har også modeller i antikkbehandlet messing og kobber, som tåler vestlandsforhold med saltvann og bølger. I tillegg har vi stallykter i aluminium med lavere vekt for enkel montering.
Skjermer på stallampen
Vi byr på ulike skjermer til stallykter avhengig av hvilken stil du ser etter. Vil du ha en armatur til bygningsprosjektet ditt, er den klassiske i støpejern med emaljert rett skjerm. Er du ute etter en semi-klassisk look, har vi skjermer i ulike farger. Bor du ved kysten i et værbitt område anbefaler vi kobberskjerm samt feste og rør i messing.
Vi på Kulturlampan håper du blir fornøyd når du besøker vår nettbutikk og velger en av våre stallykter!